Men.. Ja det er et MEN også her. Og det handler ikke om hvor lenge det er til lønningsdag, eller hvor mange par støvletter vi har kjøpt den siste uka. (har da mastercard). Men det handler om hvor det er trygt å handle. Hvor er prisene gode? Hvem leverer bra kvalitet? Koster det en formue å få det sendt? Støter du på problemer når du skal reklamere?

Spørsmålene er mange. Usikkerheten er stor. Jo vanskeligere dette er, jo større abstinens. Vi blir ulykkelige, ja bent fram sure. I verste fall kan dette gå ut over mann og barn.

Men frykt ikke. Hjelpen er på nett. Noen geniale mannfolk har laget nettstedet importalen.no
-En lykke i livet for oss som lett kan gå oss vill i jungelen av nettbutikker. Importalen forteller oss, hva vi kan handle, hvor vi kan handle, hvor vi kan få billig frakt, hvor vi kan få gratis frakt, ja kort sagt det meste vi trenger å vite. I tillegg kan vi legge inn egne erfaringer der, slik at vi slipper å gå i de samme fellene. Den siden bør ligge som et godt synlig bokmerke i en hver kvinnebrowser..
I all retferdighets navn. Den er ikke bare for jenter. Den er for alle, så gutter: Stikk inn og ta en titt.

Jenter: Løp og kjøp

Som rådgivere for NTNU velger vi å avgrense forklaringen på hva forskjellen mellom tradisjonell markedsføring og eMarketing er til å fokusere på følgende fire parametere; målbarhet, fleksibilitet, kunnskap om og kontakt med forbruker, samt kostnadsstruktur.

eMarketing skiller seg fra tradisjonell markedsføring på flere måter,

Pensumboken E-Marketing tar utgangspunkt i en 7-stegs markedsplan

1. Situasjonsanalyse

I en situasjonsanalyse belyses bedriftens interne styrker, svakheter og eksterne muligheter og trusler.

En bedrifts styrke kan for eksempel ligge i en allerede sterk markedsposisjon, en sterk merkevare, et godt rykte eller en bred faglig tyngde, mens svakheten for eksempel kan være mangel på erfaring og kompetanse innen e-Markedsføring, mangel på ressurser eller en ledelse som ikke ser nytten av å satse på denne formen for markedsføring. Analysen vil kunne se hvilke muligheter bedriften har. Er det mulig å oppgradere websider? Kan kompetanse hentes fra en annen avdeling? Kan kundedatabaser gjøres bedre? Trusler kan være svakheter i produkt, svak posisjonering i forhold til konkurrenter, dårlig synlighet på nett osv.

Konkurrentene må analyseres. Hvem er de? Hvor er de? Hvor stor del av markedet har de? Hva er konkurrentenes styrker og svakheter?

2. Strategisk planlegging

Strategisk planlegging er langsiktige planer for hele virksomheten. Vi må her se på de potensielle kundene. Hvor når vi dem? Hvilke interesser har de? Hvilke kanaler bruker de nå, og hvilke kanaler vil de benytte framover i tid? Vi må se på endringer i markedet og teknologiske endringer. Vi må videre se på interne ressurser. Hva må til for å nå de målene som settes? Bør det satses på en strategisk kompetansehaving i løpet av de neste årene? Kanskje er det et nytt CRM-system som må prosjekteres og implementeres.

3. Mål

Det må settes klare mål som belyser hva som skal oppnås, hvor mye skal oppnås, og hvor lang tid det skal ta å nå målene. Mål som settes for eMarketing planen er av stor betydning fordi de er basert på salg og respons der prosessene i stor grad er automatisert og derfor ikke medfører tilleggskostnader for bedriften.

4. Marketing MIX

Produktstrategi

E-marketing gir bedriften muligheter til å gi kunden de produktene han ønsker, når han ønskerdem, og med det innholdet og den spesifikasjon kunden vil ha. Kunden kan spesifisere sine ønsker og vil kunne være bevisst hva han ønsker.
Kundene er delt inn i kategorier swom gjør det raskt å tiby de riktige produktene til de forskjellige kundegruppene

Prising

En sterk kjennskap ti de ulike kundegruppene gjør bedriften i stand til å benytte seg av difreensierte prismodeller. Enkelte bedrifter kan også innføre budrunder på sine produkter. Noe som gjør kunden i stand til å velge hva han ønsker å betale for produktet.

Distribusjon

For enkelte bransjer er distribusjon av varer blitt unødvendig. Musikkbransjen er kanskje det beste eksempel på det. Internetthandel gjør det mulig å kjøpe musikken og laste den ned direkte. Andre selger sine produkter fra nettsider, men har underdistributører som sørger for å få varen ut til kunden

Markedskommunikasjon

Internett gir unike muligheter til kommunikasjon med markedet. Bedriften kan benytte flere måter på å å få potensielle kunder inn på egne nettsider. Det kan benyttes bannerannonser, kontekstsensitive annonser, blogging, lenker fra eksterne nettsider eller nettsamfunn. Mulighetene her er mange. I tillegg kommer e-postkommunikasjon. Dette er avhengig av en bred kunnskap om –og et godt verktøy for CRM. De riktige kundene skal nås med det riktige budskapet.

5.Implementering

I implementeringen av en e- marketingplan vil vi ha større fleksibilitet og tilpasningsmulighet enn i implementering av andre planer.

Vi vil til enhver tid kunne følge utviklingen og responsen fra markedet for på den måten å kunne gjøre endringer som i størst mulig grad er overens med våre mål og markedets forventninger.

6. Budsjett

E- marketing er unik på den måten at vi kan basere det øvrige budsjettet på en ytelsesbasert modell som måles på omsetning. Annonsøren beregner hva han er villig til å betale for en gitt atferd, slik at det er resultatet som er avgjørende for total prisen. Dette betyr at et tradisjonelt markedsføringsbudsjett blir erstattet med kostnader forbundet med kost pr. handling. For mange organisasjoner kan dette bli en ny og uvant måte å tenke på, fordi man historisk har vært veldig budsjett orientert. Er f.eks. handlingen en ny kunde, vil konsekvensen være høyest mulig utgift som igjen resulterer i flest mulig nye kunder.

7. Evaluering

Her ligger en av de største forskjellene ift. Tradisjonell plan. Suksessen i implementeringen av en e-marketingplan ligger i en kontinuerlig evaluering. Bruk av Internett som medium åpner for “on time” tracking som igjen gir muligheter for umiddelbare kurskorrigeringer ved avvik ift mål.

For å kunne vite hvorvidt e-markedsplanen er suksessfylt eller ikke må vi evaluere fortløpende og
ha målesystemer for å kunne justere e-markedsføringen underveis.

Kvantitative mål er enkle å måle. Kvalitative mål er vanskeligere å måle og man trenger også ofte lenger tid på å finne ut om de ulike strategiene for å oppnå målene har gitt uttelling.

Så kan man spørre. Hvor bør man bruke markedskronene? Dersom en investerer i søkemotoroptimalisering, og av den grunn treffer høyt oppe på de organiske søkene hos søkemotoren. Er det da nødvendig å bruke annonsekroner på søkeord hos Google adwords? Dersom organisk treff og annonsen kommer opp på de samme søkeordene, viser faktisk eyetracking at det er det organiske søket vi legger merke til. Vi vil nok ha mest å tjene på begge alternativene. Som du kan se av overnevnte test, flyttes blikket raskt ut mot høyre.
Når vi så har oppnådd at besøkende kommer inn på sidene våre, bør vi jo faktisk følge disse resultatene selv, og legge opp nettsiden slik at det vi først og fremst vil formidle ligger øverst til venstre.
De som er inne på våre nettsider vil følge det samme mønsteret der. For å optimalisere nettstedet kan det være lurt å gjøre forsøk med å flytte lenker som fører til en transaksjon, eller andre relevante elementer rundt, slik at man kan måle dette.

Som markedskonsulent hos NTNU VIDERE og med ansvar for kursdatabasen vår, ser jeg en klar mangel ved våre websider. Per i dag har vi NTNU VIDERE i <TITLE> på alle sidene. Dette blir helt feil. Her bør vi ha NTNU VIDERE | KURSNAVN
I denne artikkelen http://www.estrategi.no/tema/seo/gratis-trafikk%3a-hvordan-optimalisere-tittel-feltet?/ anbefales å benytte | som skilletegn. Det anbefales også å teste ut om en bør ha navnet på produktet først, og deretter navnet på bedriften. I vårt tilfelle ville det da blitt KURSNAVN | NTNU VIDERE
Vi benytter et rammeverk for våre sider, så større endringer må gå via vår leverandør. Vi vil etter hvert få det slik at det vi setter som tittel på et kurs når vi oppretter det, automatisk blir tittelen på siden.
Det vi imidlertid kan og bør ha mest fokus på nå, er teksten i <BODY> tag. Dette kan vi gjøre noe med selv, og vi kan komme raskt i gang uten at det medfører kostnader.
Det neste jeg vil ta fatt på er å starte målinger på transaksjoner ut i fra hvor på websiden elementet som fører til transaksjonen er plassert.

Kilder:
pointerextra.org
wikipedia.com
estrategi.no
enkelt.no

Venner har plutselig blitt et utvidet begrep. Mange av disse vennene hadde ikke jeg giddet å invitere hjem på en kopp kaffe. Men gjør man ikke det da? Er det ikke vanlig skikk og bruk at vi inviterer venner hjem til oss? – Jo i en verden er det vanlig. Ikke i en annen verden. Den verdenen vi stadig tilbringer mer tid i.

Eldre mennesker hevder at da fjernsynet kom, ble folk mindre sosiale. De gikk sjeldnere på besøk, og inviterte sjeldnere venner hjem til seg. Nå er vi mer sosiale enn vi har vært på lenge, men vi slipper å gå på besøk og vi slipper å ha gjester. Sosiale kan vi være allikevel.

Vi vokser stadig inn i nettsamfunnet vårt. Vi blir veletablerte der inne i den digitale verden. Vi deler bilder og opplevelser med våre venner, deler erfaringer og deler raust våre venner med andre. Det hersker ingen sjalusi der inne. Alle er venner. Jeg har ikke sett en ”fiende-liste”. Altså er det en perfekt verden der vi lever i fred og fordragelighet. Kanskje er det nettopp det vi trenger? For å koble av fra en hektisk hverdag. Hvilken hverdag? Er ikke hverdagen der inne da? Er ikke en stadig større del av livet vårt der inne?

For tiden er de fem tingene jeg er mest opptatt av: min mann, mine barn, vennene mine, jobben min, og det kurset jeg går.
Jeg har et liv på Facebook. Det er det nettsamfunnet jeg har valgt å etablere meg i. Der har jeg fire av de fem ”tingene” mine.

1 Mine venner:

Jeg har nesten 100 venner på Facebook. Jeg er glad jeg ikke har så mange venner i den andre verdenen. Det å pleie vennskap med 100 mennesker krever en online-aktivitet. Det krever at du kan kommunisere med flere i gangen. Når jeg har noe på hjertet kan jeg formidle dette ved å forandre status, laste inn en applikasjon, skrive på noens vegg, eller melde meg inn i ei gruppe. Stor aktivitet på Facebook en periode gjør at jeg føler meg mer sosial. Jeg får formidlet ting jeg er stolt av. Legger ut bilder som jeg ønsker å vise fram. Jeg kan engasjere meg i sosiale grupper som mine venner inviterer meg inn i. Jeg er med i en gruppe for rødvinens venner. Så vet alle at jeg liker rødvin. Jeg er med i ei gruppe for å hjelpe folk som har en alvorlig sykdom. Så vet alle at jeg bryr meg om alvorlig syke mennesker. Jeg er med i ei gruppe for de som er født på 60-tallet og veit hva Facebook er. Så vet alle at jeg er et moderne menneske som kan le av at jeg føler meg gammel.
Mine (nesten)100 venner på Facebook vet i alle fall masse om meg, og jeg vet masse om dem.

2 Mine barn

Mine barn har vært aktive i flere nettsamfunn. Nå er de mer eller mindre aktive på Facebook. Mine barn er mine venner. Det er ikke helt sant. Et av mine barn er ikke min Facebook-venn. Han er 16 år og synes sikkert ikke det er i orden at mor får en del av det livet han har der inne. Det er greit. Det er nemlig ikke han det er verst for den dagen han mener han er så voksen at han ikke har noe å skjule. På Facebook oppdager jeg nemlig ting rundt mine barn og deres venner som jeg egentlig ikke vil vite. Når min datters venn også er min venn, kan jeg lett lese meldinger de åpent formidler til hverandre. Det er nesten som å trampe inn i en dagbok. Bortsett fra at denne dagboken ikke har en liten blank hengelås som gjør det utilgjengelig for mødre.
Men med voksne barn som har flyttet hjemmefra er Facebook også en kanal der vi kan sende hverandre en virtuell blomst, en klem, et klask, og i disse dager en julepakke som åpner seg selv på juleaften.

3 Jobben min

Jeg jobber med markedsføring. eMarkedsføring. Facebook er en av de kanalene jeg må prøve ut. Jeg kan lage grupper og invitere mitt nettverk inn i gruppene(her har mine venner plutselig blitt mitt nettverk). Jeg kan måle effekt av dette. Jeg måler hvor mange som faktisk er med på disse gruppene og som følger lenker til websidene våre som jeg har lagt ut. Denne delen av Facebook er ganske ny og uutforsket for meg enda, men siden jobben min er en viktig del av livet mitt, og en stor del av livet leves der inne, er det naturlig å også trekke jobben inn her. Jeg skal forsøke bannerannonsering og er spent på resultatene her.

4 Kurset jeg går på

Den første oppgaven jeg får på kurset er å bli med i en gruppe på Facebook. Så får jeg faktisk med meg den delen av livet mitt. Dette fører nok til at jeg får nye venner der inne. Jeg gleder meg til å erfare hvordan Facebook kan brukes aktivt innenfor undervisning og læring. Her kan jeg høste erfaring som jeg kan dra nytte av i jobben min.

5 Mannen min.

Jeg har en mannsom ikke bruker Facebook. Vi er gift kun i det virkelige liv. Jeg lurer på hvor lenge han har tenkt å ikke leve et liv på Facebook. Hvor lenge er det mulig å ikke være i et nettsamfunn i det hele tatt? Hva er det som gjør at noen mennesker ikke gidder å bruke tid på dette?
I alle fall gjør dette at jeg må finne fram det sosiale meg i blant. For hjemme hos meg bor det en mann av kjøtt og blod. Skal jeg kommunisere med ham må jeg faktisk snakke.

Fire av de fem tingene som er viktige for meg akkurat nå, er en del av min digitale verden. Det vi ser her er jo at det ene smelter sammen med det andre. Jobb, skole, venner, familie.

Er dette sunt? Det vet vi vel egentlig svært lite om enda. Det er for tidlig å se konsekvensene av at grenser mellom jobb, venner og familie forsvinner i den virtuelle verden. Jeg tror det blir mer viktig å trekke opp disse grensene tydeligere i den analoge verden. Kan vi være virtuell mor, kone, venn, kollega og studievenn? Ja det kan vi vel, men vi må være en venn, mor, kone, kollega og venn av kjøtt og blod også.

Vi kan ikke bare dele ut virtuelle klemmer, gråte virtuelle tårer eller skrive trøstende ord på en vegg på Facebook. Vi må fortsatt legge armene rundt hverandre, le og gråte på riktig.

Nettsamfunn kan få ensomme mennesker til å ikke føle seg ensomme. Innenfor disse samfunene kan enkelte være en annen en de egentlig er. Noen gjør dette fordi de føler seg mindrevedige. Nettsamfunnet gjør dem i stand til å være den personen de kunne ønske å være i det virkelige liv. Det er en arena de kan leve lenge i uten fare for at deres lille hemmelighet skal bli avslørt. Er det en fare for det, kan de jo bare trekke seg ut.

Andre har onde hensikter med å utgi seg for å være en annen. Mennesker kan lett bli offer dor ”velmemende ” hyggelige mennesker som benytter nettet til å finne seg offer for onde handlinger. Jeg leste nettopp en artikkel om ei 13 år gammel jente som hadde en venn på myspace. De var venner i ca en månet før han avsluttet vennskapet. Han hevdet at hun ikke oppførte seg bra mot vennene sine. Det endte med at jenta tok livet av seg. Foreldrene fant i ettertid ut at gutten ikke var den han hadde gitt seg ut for å være, men en som bodde i jenta sitt nabolag. –Artikkelen kan leses her: http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article980342.ece

Heldig vis hører slike historier med til sjeldenhetene. Som regel er nettsamfunn arenaer for alminnelige mennesker som ønsker å finne gamle venner og dele informasjon med nye venner. Det går mer i retning av at vi bruker disse samfunnene både på jobb og privat. Det vil alltid finnes mennesker med uredelige hensikter i både den analoge og den digitale verden. Når ny teknologi gjør det mulig å omgås hverandre på nye måter, bør vi finne ut hvordan det best kan gjøres, og utnytte dette på best mulig måte. Verden vil fortsette å gå framover. Den har jo intet annet sted å gå.